Jødedommen: 2015

mandag 27. april 2015

Musikk

Jødisk musikk nå som jeg hører på det virker det ganske muntert og det er veldig gøy å høre på faktisk. Jeg hadde ikke forventet dette, men jeg vet heller ikke hav jeg hadde forventet. Hvis jeg skulle gjette hva det handlet om må det være om Gud og Israel for de to ordene hører jeg mye av.

Her er det jeg hørte på https://www.youtube.com/watch?v=HMjXFFhCUo8&list=PL5E49BBA5810F7C8D&index=1

her har jeg tatt et utdrag fra Det stor Norske leksikon. Her sårt det veldig bra have det jødisk musikk er.

Det gamle Israels religiøse musikk var knyttet til liturgien ved tempelet i Jerusalem og synagogene utover landet. Men også i det profane liv ble musikk brukt ved festlige eller betydningsfulle anledninger. Allerede Bibelens eldste deler forteller om sang og dans. Instrumentalmusikken synes å ha vært hovedsakelig av ledsagende art. Det nevnes blåse-, stryke- og rytmeinstrumenter. Disse har sannsynligvis sine paralleller i den antikke Orients musikkpraksis (Egypt). https://snl.no/j%C3%B8der%2Fmusikk

Musikken i kristen dommen før var all musikken dedikert til konger, jesus eller gud. Den musikken sytes jeg er mye av det samme i barokk tidene. Men det er jo mange klassikere fra den tiden. Som for eks https://www.youtube.com/watch?v=C15qXDM23Sk&list=PL93CE1F7A3226D287&index=2 men nå finnes kristen musikk i alt fra der du synger om satan til begravelses seremonier

https://carlpetter.files.wordpress.com/2011/10/shofar1280.jpg

http://utne.nvg.org/j/design/olve/klzmr-kp.gif

Kunst

Når jeg søkte på jødisk kunst så kom alt mulig opp av bilder. Det var vanskelig å finne ut hva som var tull og hva som var ekte. Det var mange bilder som hadde noe med WWII og Hitler. Det var bilder av skuespillere, gud og djevelen som hadde arm bakk. Men det som gikk igjen var David stjernen også var det mange lysestaker. https://www.google.no/search?q=kunst+i+buddhismen&biw=1280&bih=923&source=lnms&tbm=isch&sa=X&ei=npY4Vb7kJs6qaa6-gbgH&sqi=2&ved=0CAYQ_AUoAQ&dpr=1#tbm=isch&q=kunst+i+j%C3%B8dedommen&imgrc=cwvi-g_uqqY1uM%253A%3BWu-5GRXyoJBXlM%3Bhttp%253A%252F%252Fwww.vigrid.net%252Fbilder%252Fpalestina%252FHitler__kunst__arad_299964c.jpg%3Bhttp%253A%252F%252Fwww.vigrid.net%252Fbilder%252Fpalestina%252F%3B660%3B350

Det andre budet i jødedommen forbyr bilder. Jødene mener at gud er uten fysikk kropp og dermed ikke kan avbildes. Dessuten skal man ikke lage avgudsbilder. Men her er det også forskjellig på hvordan den blir tolket, men i synagogene finnes det ikke bilder. Kunsten kommer dermed til å være gjennom ornamenter, utforming av torarullen, og utforming av den hebraiske skriften. Bortsett fra dette finnes det noen symboler, som steintavlene med budene, kongekronen, sju- og åttearmede lysestaker og davidstjernen.

http://no.wikibooks.org/wiki/Kunst,_arkitektur_og_musikk_i_j%C3%B8dedommen_for_elever_frem_til_10.%C3%A5rstrinn

hvis du vill hvite mer om jødisk kunst og mye historie så ville jeg anbefale denne linken https://snl.no/j%C3%B8disk_kunst

Mens for eksempel i buddhismen fremhever de den viktigste personen i regionen. All kunsten er basert rundt Buda. Men i buddsimen er mer en bare et kunstverk; statuer og andre avbildninger står i sentrum for det kultiske liv og blir innviet ved bestemte seremonier.

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/f/ff/Cph_hagada17b_massa.jpg

http://www.riksavisen.no/wp-content/uploads/hrt-640x395.jpg

Arkitektur

Det er ikke noe manus på hvordan en Synagoge skal se ut. Den er som oftest preget av lokal samfunnet. Så vi kan ikke snakke om en egen jødisk arkitektur. Men inni synagogene er det ikke slik. Inne i Synagogene finner vi viktige jødiske retningslinjer for hva en synagoge skal inneholde. I synagogene er Tora rullene i Toraskapet eller arken. Toraskapet står alltid midt på veggen som vender mot Jerusalem. Det er retningen mot Jerusalem som bestemmer hvordan synagogen skal stå i forhold til himmelretningene.

I Synagogene der menighetene har bakgrunn fra jødene som bodde i mellom og Nord-Europa, er det en trapp opp til toraskapet. Nedenfor er trappen det et bord der Torarullen skal legges under opplesning eller gudstjeneste. Kilde var Under samme himmel 2.

http://ndla.no/sites/default/files/images/sx8e7cd7.jpg

http://artemisia.bloghog.no/files/2012/02/IMG_2865.jpg

søndag 26. april 2015

Praktisering av Jødedommen

Familien er viktigst når det gjelder å kunne leve som jøde. I hjemme feires den ukentlige sabbaten som er jødenes viktigste høytid.

Gjennom sabbaten, de andre høytidene og ved å overholde spiseforskriftene(Kosher), lærer barna hva det vil si å leve som jøde.
Kosher er en jødisk betegnelse på mat som er tillatt å spise, basert på budene i Mosebøkene. Det som er forbudt å spise beregnes som urent. Å overholde disse budene anses som en del av pakten mellom Gud og det jødiske folket og er en viktig del av den religiøse loven, halakha. Kosher skiller mellom kjøttmat og melkemat. Ortodokse jøder overholder kosherreglene i størst mulig grad. Kosher kan sammenlignes med Haram i Islam.
Den ortodokse retningen hevder at jøder skal følge alle forskrifter som det er mulig å følge i det moderne samfunnet. De ortodokse regner bare barn med jødisk mor som jøder. Språket i gudstjenesten er på hebraisk, og menn og kvinner må sitte atskilt i likhet med muslimene.
De ortodokse aksepterer ikke homofilt samliv.
Den ortodokse retningen er den offisielle retningen i staten Israel. I Europa var ortodoks jødedom den mest utbredte retningen før andre verdenskrig, og er fortsatt vanlig at jøder i Europa tilhører synagoger med ortodoks gudstjeneste.
Det er ulike grupper jøder som kalles ultraortodokse. Disse gruppene har det til felles at de ikke godtar at medlemmene skal kunne ta en vanlig utdanning og ha vanlige yrker. De ultraortodokse mennene skal først og fremst vie sitt liv til studier av toraen. Andre yrker skal må komme i tillegg. De bor i egne områder adskilt fra resten av samfunnet.
Reformjødedom ønsket å modernisere jødedommen slik at den ble mer tilpasset det moderne samfunnet. Retningen godtar at du har en jødisk far for å være jøde så lenge barnet oppdras i den jødiske tro.
Reformjødedommen har et annet syn på de hellige skriftene enn de ortodokse. De mener at den skriftlige tora ikke er en åpenbaring, men er skrevet av mennesker etter inspirasjon av Gud. Toraen er likevel grunnlaget for det religiøse livet som jøde. De overholder for eksempel ikke matreglene, og er heller ikke like strenge når det gjelder sabbaten. De fleste reformjøder finner vi i dag i USA.
Den konservative jødedommen mener at Tora er Guds ord, men at den ikke er åpenbart til Moses, men skrevet av mennesker. Når det kommer til gudstjenesten, kan kvinner og menn sitte sammen. De konservative overholder også sabbaten, men ikke like strengt som de ortodokse. De prøver å følge matreglene.
Den jødiske bibelen kalles Tanach, som består av tre deler: Toraen, Profetene og Skriftene. Toraen består av de fem mosebøkene. Toraen kalles også læren og den inneholder grunnlaget for 613 bud som alle jøder skal følge.
Jødene lærer at Moses mottok de fem Mosebøkene direkte av Gud på Sinaifjellet. Det sies også at Toraen allerede hadde eksistert hos Gud i himmelen før skapelsen, og at Moses kopierte den.
Etter et opprør i år 135 e.Kr. ble jødene nektet å praktisere sin religion, og ingen jøde fikk bo i Jerusalem.

http://mymorningmeditations.com/2013/01/15/practicing-messianic-what/

https://www.pinterest.com/pin/376824693793084934/

KILDER:

Under samme himmel 2
Under samme himmel 3
https://snl.no/kosher

http://www.daria.no/skole/?tekst=4657
http://jpsi.org/resources/jewishpractices/
https://snl.no/j%C3%B8dedom

Jødedommens historie

Jødisk historie er over 3000år gammel og er den eldste av religionene Kristendommen og Islam som har sitt utspring i Midtøsten.
De som levde i det gamle Israel «Kongetiden» blir kalt israelitter og de som bor i den moderne staten Israel kalles israelere.
Etter andre verdenskrig var det få jøder igjen etter at Hitler prøvde å utslette alle jøder.
Det er nå jødisk år 5775, ifølge jødene er tidsregningen deres siden Abrahams tid.
Abraham regnes som jødedommens far og var den første som talte til Gud. Abraham blir også sett på som den første monoteist. En monoteist er en som kun tror på en gud. Jødedommen er en monoteistisk religion, i likhet med kristendommen og islam.
I flere hundre år hadde israelfolket levd godt i Egypt. Da en ny konge kom til makt, gjorde han israelfolket til slaver. Gud valgte Moses til å føre folket ut av Egypt. Gud sendte mange plager over egypterne, og ga beskjed til israelfolket om å merke dørstolpene sine med blodet fra et slaktet lam så dødsengelen gikk forbi. Utvandringen fra Egypt er grunnlaget for en av de viktigste jødiske høytidene, pesach.
Da kongene David og han sønn kong Salomo styrte i Israel ble de sett på som heltekonger blant jødene. Da kongene gikk av styringen gikk det nedover med Israel, og landet ble delt i Nord-riket og Sør-riket. Nord-riket ble oppløst. Noen hundre år senere ble Sør-riket okkupert, tempelet brent, og ledende jødiske familier ble ført i fangenskap til Babylonia.
I Babylonia fikk gudstjenesten og det religiøse livet nye former, og her finner vi røttene til synagogen, som erstatter tempelet, til studier av Toraen og til rabbineren, eller den Toralærde, som leder menigheten. Ca. femti år etter at de ble tatt til fange, fikk jødene vende hjem. Tempelet ble bygget opp igjen kort tid etter at jødene vendte hjem. I en lang periode kunne jødene dyrke sin religion i fred selv om det var andre som hersket over landet.

Da Romerriket vokste, ble Juda en romersk provins. Juda var den tidens navn på Israel.

Etter andre verdenskrig flyktet mange jøder til USA, fordi de mente det var tryggere der. Etter krigen var over opprettet FN staten Israel i 1948 som skulle være landet til israelerne.

http://en.wikipedia.org/wiki/Abraham

http://pixshark.com/moses-and-pharaoh-plagues.htm

http://www.kingsacademy.com/mhodges/03_The-World-since-1900/08_Post-War-Problems/08b_Israeli-Palestinian-Question.htm

KILDER:
Under samme himmel 2
http://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B8disk_historie

http://www.skoleforum.com/stiler/saeroppgave/det.aspx?id=6556

http://www.patheos.com/Library/Judaism.html

Rituelle skikker

RITUELLE SKIKKER

Rituelle skikker i jødedommen er for å uttrykke religionens sterke tradisjoner.

I jødedommen og islam er omskjæring og navngiving viktige overgangsritualer. Åtte dager etter at gutten er født blir han omskåret(fjerner forhuden på penisen) og får utdelt navnet sitt. Omskjæringen er et tegn på pakten mellom Abraham og Gud. Omskjæringen blir utført av en mohel, altså en spesialist, og etterfølgt av en stor fest.
Jenter derimot omskjæres ikke, de får tildelt navnet sitt i en gudstjeneste i en synagoge. Deretter feirer de i hjemmet.
I forbindelse med kristne dåpsfeiringer er det også vanlig med en feiring hvor familien får tildelt gaver av gjestene etter seremonien.

http://tevb.org/bm/

Når gutter fyller 13år har de en Bar Mitzva(«Budets sønn») for å feire den religiøse

myndighetsalderen. Gutten forplikter seg da til å ta aktivt del i religionen og gudstjenestene.

https://www.pinterest.com/hwbrechner/bat-mitzvah-ideas/

Når jenter fyller 12år har de en Bat Mitzva(«Budets datter») for å feire den religiøse myndighetsalderen. Jenter regnes som ansvarlige etter at de har fylt 12år.

Bar Mitzva og Bat Mitzva tilsvarer den kristne konfirmasjonen, altså når barn går inn i de voksnes rekker. Det hele blir feiret med en stor fest og gaver.

Forsoningsdagen jom-kippur er jødenes mest hellige dag. Rabbinere lærer at på denne dagen kan du få tilgivelse for alle gangene du har syndet. I løpet av denne dagen er det fem obligatoriske gudstjenester i synagogen.
Det er også noen ortodokse jøder som utfører den rituelle skikken kapparot på forsoningsdagen. Kapparot er et gammelt ritual som går ut på at en jøde svinger en levende høne/kylling tre ganger over hodet sitt mens han ber en bønn. Deretter vrir de hodet til fuglen tre ganger før de mater den til de fattige. De overfører sine synder til fuglen.

http://www.jta.org/2013/09/10/news-opinion/united-states/brooklyns-crazy-chicken-lady-makes-progress-in-fighting-kapparot-ritual

http://www.religionsfaget.dk/temaer/sex-kaerlighed-og-aegteskab/bryllup-i-joededommen/quiz/

I et jødisk bryllup knuser brudgommen et glass med foten sin. Dette er for å symbolisere at selv om de fester, minnes de fortsatt tempelet i Jerusalem som ble ødelagt.

I jødedommen og islam er bare jordbegravelse tillat, mens hinduer og buddhister brenner de avdøde på et åpent bål.

KILDER RITUELLE SKIKKER

http://blog.balder.org/?p=1618

https://snl.no/forsoningsdagen

http://www.religion.dk/sp%C3%B8rg-om-j%C3%B8dedom/j%C3%B8disk-bryllup

http://www.idiotsguides.com/religion-and-spirituality/judaism/jewish-rituals-and-holidays/

http://www.nerdygaga.com/415/weird-beliefs-of-different-religions-and-sect/

http://www.religion.dk/viden/ritualer-i-j%C3%B8dedommen

https://snl.no/j%C3%B8dedom

http://religioner.no/ressurser/fagartikler/jodedommen/

http://www.daria.no/skole/?tekst=4497

BILDEKILDER

http://tevb.org/bm/

https://www.pinterest.com/hwbrechner/bat-mitzvah-ideas/

http://www.jta.org/2013/09/10/news-opinion/united-states/brooklyns-crazy-chicken-lady-makes-progress-in-fighting-kapparot-ritual

http://www.religionsfaget.dk/temaer/sex-kaerlighed-og-aegteskab/bryllup-i-joededommen/quiz/

Gudsbegrep

GUDSBEGREP

Jødedommen er den eldste av de tre monoteistiske verdensreligionene, noe som vil si at de mener at Gud er en, altså det finnes ingen andre guder. Islam mener også at Allah er den eneste guden. I likhet med kristendommen som mener at Gud er en, men kan deles i tre skikkelser, altså Den Hellige Ånd, Faderen og Sønnen.
Hinduismen derimot er den mest utbredte polyteistiske religionen per dags dato. Det vil si at hinduer mener det finnes flere guder.
I buddhismen finnes det ingen allmektig skapergud, så det er hverken en monoteistisk eller polyteistisk religion.

I jødedommen heter Gud JHWH, det uttales Jahve. Det betyr Jeg er den jeg er.
Jødene, sammen med muslimer og kristne, mener at Guden deres er skaperen. De mener at han har skapt hele universet og alt som er i det.
I Talmud og Tanach blir jødenes Gud sett på som hellig, altså fri fra synd, rettferdig, allmektig, allvitende og altelskende.
Gud er alltid til stede og klar til å gripe inn i menneskenes liv. Han er årsaken til alt det gode og vonde i verden. I likhet med de kristne og muslimene oppfatter jøder Gud som en personlig gud med egen vilje og personlighet, og ikke en upersonlig kraft slik som buddhister og hinduer gjør.

http://pixgood.com/jews-praying-in-synagogue.html

Guden i jødedommen blir tilbedt i en synagoge, mens i kristendommen blir guden tilbedt i kirken. Allah blir tilbedt i moskeer, mens buddhismen og hinduismens hellige hus er templer.

Jødene mener at menneske er skapt i Guds bilde, derfor har også alle jøder en guddommelig kjerne i seg, og kan leve et godt liv. Men de er også skapt med en fri vilje, noe som gjør at de kan synde mot Gud. Selv om jødene er Guds

utvalgte folk og har en spesiell plikt til å følge alle Guds bud og regler.
I jødedommen, kristendommen og islam er mennesket, både mannen og kvinnen kronen på Guds skaperverk. Sammen står de over alt annet liv på jorda. I hinduismen og buddhismen derimot er mennesket sett på som likeverdige med alle andre levende vesener.

Gud i jødedommen skal ikke omtales som mann eller kvinne, og skal heller ikke avbildes. I ulikhet med hinduismen som har både mannlige og kvinnelige guder som det er lov til å avbilde.
Det har aldri stått sentralt i jødedommen å bevise at Gud eksisterer, de mener at det ikke er mulig å bevise religiøs tro på vitenskapelige måter.